Smarthus-teknologien

Nå ser vi smarthusløsninger dukke opp som «gjør det selv pakker» hos en rekke kjedebutikker som Elkjøp, Lefdal og andre. Vi ser også tilsvarende pakker hos en rekke nettbutikker i inn- og utland.  Det reklameres med at du får løsninger som kan styre alt av lys, hvitevarer, lydanlegg, Tv, alarm og låser via én enhet og at styringen er så enkel at man skal kunne gjøre all installering sjøl, laste ned en app., og  det fungerer med en gang.

Det man kan undres over er hvor skillet vil gå mellom installasjoner som krever faglig autorisasjon og installasjoner som kan overlates til uautoriserte.

LED-belysning.

I løpet av de siste årene har lysdiodeteknologien nådd et kostnads- og ytelsesnivå som er svært attraktivt for belysningsindustrien og dermed for oss forbrukere. Det er vel hevet over enhver tvil at dagens LED-lys gir en rekke fordeler framfor mer tradisjonelle lyskilder. LED-belysning i boliger og større private og offentlige bygg gir store besparelser i form av spart energiforbruk i tillegg til at LED-pærene har betydelig lenger levetid enn glødepærer og lysstoffrør som dermed betyr betydelig reduksjon av driftskostnader til belysningen. Når en i tillegg kan legge egenskapersom at LED-lys lett kan dimmes, at man kan justere fargetemperatur, at de har lav overflatetemperatur på armatur og at lysdiodene ikke avgir UV og IR stråling er det lett å forstå at LED har en «lys framtid»

Det jeg imidlertid undres på er om det finnes noen ulemper ved LED-lys vi bør være oppmerksom på. Jeg tenker på faktorer som relativt høy utviklingstakt (det du kjøper i dag er utrangert i morgen), mange forskjellige drivere, markedet oversvømmes av billigvarer med tvilsom kvalitet, manglende kompetanse hos installatører og montører. At belysningsløsninger er basert på diodeteknolog trenger ikke være ensbetydende med at du har en kvalitetsløsning.

Jeg tror at det er på høy tid at kunnskap om LED-belysning kommer inn i elektrofagutdanningen.

Kjøretøy og IoT

Hva skjer med bilbransjen når IoT-teknologier inntar transportmarkedet for fullt? Vil det på et eller annet tidspunkt bli forbudt å kjøre overhodet? I en artikkel utgitt ved Stanford-universitetet hevdes det at statsviterne Neil Malhotra, Ken Shotts og Sheila Melvin sier det kan komme til å skje.

http://www.kurzweilai.net/images/vehicle2vehicle.jpg

Når vi snakker om selvkjørende biler tenker man fort på Google sine biler alene. Det vi imidlertid ser er at den ene tradisjonelt kjente bilprodusenten etter den andre nå legger store ressurser i å utvikle selvgående biler.

I realiteten har utviklingen mot selvgående biler allerede startet for «lenge siden.» Vi har allerede en rekke  automatiske sikkerhetssystemer i våre biler. Sjøl kjører jeg en Nissan Qashqai Tekna 2014-modell som har de såkalte Nissan Safety Shield-teknologier innebygd. Teknologien i min bil inkluderer sånt som automatisk nødbremsesystem, blindsonevarsling, bevegelsdetektorer, automatisk blending, filskiftevarsling og gjenkjenning av trafikkskilt. I tillegg til bevegelsesdetektor, automatisk nedblending av fjernlys samt varsling dersom sjåførenen begynner å bli trøtt. Bilen har også en smart parkeringsassisten som gjør lukeparkering til en lek. Du bare kjører tett opptil plassen du vil ha, så skanner bilen den for deg. Hvis den er stor nok, tegner den opp et bilde på skjermen, og du gjør så bare som du får beskjed om.  Bilen trenger ikke dine kjøreegenskaper for å gjøre jobben, den er med andre ord langt på vei selvkjørende og Nissan er slett ikke alene om nevnte systemer.

Hva skjer når bilprodusentene lager selvkjørende kjøretøy som kan bringe både varer og mennesker fra A til B trygt. Vil krav om førerkort fortsatt bestå? Vil vi i det hele tatt trenge privatbiler, vil vi på nytt oppleve at våre myndigheter innfører rasjonering på privatbiler eller vil det rett å slett bli «ut» å eie en privatbil? Vi har allerede sett tegn til at nye måter å tenke transport på brått påvirker gamle solide bransjer. Jeg tenker på hva Uber sin forretningsmodell nå ser ut til å tvinge drosjenæringen inn på nye tankesett.

Uansett hva som kommer, er det all grunn til å regne med at fagarbeidere og alle virksomheter som bygger sin inntjening på kjøretøy vil oppleve store omveltninger de nærmeste årene.

Hospitering som nettstudent

Jeg er glad for at jeg nå har fått klarsignal av HIOA til å gjennomføre høstsemesterets "hospitering"  som student på et nettstudie holdt av University of California, Irvine. Studiet har navnet:

Introduction to the Internet of Things and Embedded Systems

Studiet består av 4 moduler. For hver modul er det gitt et sett med mål.

Mål, modul 1:

.

 Mål, modul  2:

 Mål, modul  3:

 Mål, modul  4:

For hvert modul gis en rekke leksjoner i form av videoer. Etter hver leksjon må jeg ta og bestå en test, og jeg må kommentere 3 av mine medstudenter sine test-svar, før jeg kan gå videre til neste modul. 

Jeg har nå fullført og bestått de to første modulene og er i gang med 3. modul. Studiet så langt har vært veldig bra og gitt meg mye påfyll om temaet IoT.

Se eksempel på en av de mange videoene som ligger i studiet her.

University of California, Irvine tilbyr også fire påfølgende studier om IoT. Jeg har bestemt meg for å delta på alle disse studiene også. Med tanke på at jeg skal knytte studiet til min egen praksis på Hamar katedralskole på best mulig måte trenger jeg mer påfyll enn det det første studiet alene gir meg. Jeg ønsker å legge opp til en mest mulig praktisk tilnærming til temaet og ser at studie 2,3,4 og 5 som University of California tilbyr vil kunne gi meg mye i så måte.

Målet mitt er å skolere meg innen "IoT-verdenen" slik at jeg kan knytte kunnskapen jeg tilegner med, til praksisen min i skolestua og kunne lage gode undervisningsopplegg rundt temaet "Internet of Things".

I tillegg til nettstudiene har jeg tatt kontakt med miljø i Norge som kan gi meg ytterligere påfyll om IoT.

Som du skjønner,  er jeg meget fornøyd med hospiteringsordningen HIOA har åpnet for. Jeg tror ikke jeg kunne funnet en bedre måte å erverve meg kunnskap om denne "nye teknologien enn ved denne formen for "hospitering."

Refleksjoner knyttet til arbeidet med å etablere en kunnskapsbase

Min kunnskap om "hvordan IoT brukes ved yrkesutøvelse i mitt fagfelt og hvordan dette påvirker fagarbeiderens yrkesutøvelse" vil være avgjørende for at elevene mine skal kunne stole på at de til enhver tid får best mulig opplæring.

For at min kunnskap skal danne grunnlag for god opplæring kreves det med andre ord at jeg danner en kunnskapsbase jeg kan øse av. Denne kunnskapsbasen kan bygges som en samling av artikler, videoer eller bilder. Jeg ser i tillegg for meg at kan søke kunnskap i miljøer og hos fagarbeidere som gjort erfaringer eller bygd kunnskap om IoT.

Basen skal fylles med innhold dels ved å delta i et nettbasert kurs om IoT ved University of California, dels ved å ta i bruk internettes muligheter som forum, facebookgrupper eller lignende. 

For å kunne beskrive IoT og kartlegge av bruken av ny teknologi i dag vil jeg foruten det nettbaserte kurset, kontakte miljøer i Norge som kan IoT. 

For å gjøre IoT tilgjengelig for mine elever vil jeg i første omgang konsentrere meg om enkel programmering og knytte små enheter(ting) sammen slik at de kan kommunisere via datanettverk. Her vil enheter som Arduino Uno og lignende være nyttige å benytte.

Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver vil kunne bedres ved tilpasset bruk av IKT og ny teknologi.

Av den grunn vil det også være viktig å etablere en kunnskapsbase som gir meg grunnlag for på best mulig måte å nyttiggjøre IKT og ny teknologi i opplæringen. Jeg har allerede en dannet meg kunnskapsbase som inneholder elementer om bruk av ny teknologi og IKT i opplæringen. Denne kunnskapsbasen skal gjøres fyldigere ved å innhente erfaringer fra andres bruk av IKT og ny teknologi. I tillegg skal jeg gjøre min egen verktøykasse med IKT-verktøy og ny teknologi mer innholdsrik ved å prøve ut noen nye verktøy og foreta en vurdering av bruken av disse.

How the Web Changes Work,Education and the Ways People Learn.

Jeg har nå lest John Seely Brown sin artikkel som han kaller "How the Web Changes Work,Education and the Ways People Learn." Artikkelen ble forfattet i 2000, men er etter mitt syn fortsatt  aktuell. Ikke minst er den aktuell fordi infrastrukturen som "internettet" bygger på er blitt såpass forbedret siden 2000 at vi nå enda lettere kan ta i bruk de mulighetene nettet gir. Før internettet var "tilgjengelig" var folk vant til at all form for media; bøker, aviser, tv osv. sto for det vi kan kalle for enveiskommunikasjon. Internettet endret dette. Nå kan alle opptre både som mottaker og sender av informasjon via nettet.

Et annet aspekt Brown nevner er at vi nå har et medium hvor ikke bare produksjon av tekst er verdsatt, men vi kan også få respons på innhold i form av musikk, bilder, video ol. Dette gjør at unge lærende folk kan finne sin ideelle måte å lære på. Nettet gjør det mulig at hvert enkelt menneske kan velge innhold som en lærer best av.

På slutten av nittitallet, noen år før Brown skrev sin artikkel, engasjerte Xerox’s Palo Alto Research Center s noen 15-åringer til å hjelpe dem med, for det første, å designe framtidens arbeidsplass og for det andre, designe framtidens skole. Noe av det som kom fram var at dagens unge er i stand til å gjøre to ting, eller mer, samtidig uten at det nødvendigvis går ut over konsentrasjonen. De så også at de unge raskt blir komfortable og gode på å navigere seg gjennom komplekse informasjonsarenaer. Et annet funn man har gjort blant unge web-smarte unger er at de i stor grad evner å  tilegne seg kunnskap på egen hånd. De unge er ivrige på å prøve seg fram uten å måtte ty til kurs eller instruksjonsbøker før de setter i gang med noe nytt. De kaster seg ut idet for å lære noe raskest mulig. De trenger "action."

Brown peker også på Jerome Bruner som sier at det kreves mye mer enn å kunne gi de rette svar etter hvert kapittel i en bok for å bli en fagmann. Det er forskjell på å bli en fagmann i et fag og det å lære om faget.  For å bli en fagmann kreves det at man deltar i de prosesser som finner sted der faget utøves, man må ta del i praksisen.  Brown viser til legestudentene som etter noen studieår preget av teori, faktisk bruker 2 år på å bli lege ved å delta der praksisen skjer,

Brown refererer til sin tid i Xerox's hvor han på 80-tallet fikk ansvaret for å finne en smart måte å lære opp teknikere rundt omkring i veden til å bli gode  kopimaskin- og printer-reparatører. Han engasjerte noe antropologer til å se hvordan teknikerne jobbet. Det  de fant ut var når en tekniker sto fast med et problem kikket de ikke først og fremst i en manual eller tok i bruk det de hadde blitt fortalt på et tidligere kurs. Det første de gjorde var å snakke med en kollega får å få tips til å løse problemet. Det viste seg at det var viktig å utnytte det som ligger i å hente inn og dele informasjon og erfaringer med noen som jobber med noen lunde den samme problematikk. Dette minner på mange måter om hvordan dagens unge tilegner seg kunnskap på via internettet.

På Stanford universitet holdt en professor Gibbons et kurs for flere Hewlett-Packard teknikere. Så viste det seg at ikke alle kunne møte til alle foredragene professoren holdt. Som en konsekvens av mangelfullt oppmøte gjorde professoren videoopptak av foredragene og sendte videotapene ut til teknikerne. Det teknikerne så gjorde var å stoppe videoen etter korte sekvenser for å drøfte seg i mellom hva de nettopp hadde sett og hørt før de så neste korte videosekvens. Brown viser også til andre liknende eksempler hvor opptak av foredrag ble gjort på forskjellige måter. Alle eksemplene viser til hva en oppnår ved å konvertere et foredrag, hvor bare et fåtall tilhørere kan være tilstede, til å bli en ressurs for flere der innholdet  kan komme til nytte på forskjellige måter som grunnlag for diskusjoner, gruppearbeid ol.

Brown beskriver også hvordan ressurser til formidling av kunnskap tradisjonelt har blitt hentet innenfor utdanningsinstitusjonenes egne miljøer. Senere har dett endret seg idet ressurser også nå hentes fra næringslivet eller andre miljøer utenfor utdanningsinstitusjonenes vegger.

Avslutningsvis kommer Brown inn på det forholdet at på internett finnes det ikke bare en produsent og en forbruker. På nettet er enhver av oss delvis produsenter og delvis forbrukere.

Hvordan kan disse forholdene som Brown beskriver påvirke min praksis klasserommet og hvilke verdier gir disse forholdene sett i forhold til elevenes framtid og virke?

Som faglærer tilbringer jeg det meste av ukens arbeidstimer innenfor skolens vegger og mister av den grunn verdifull kontakt med arbeidslivet og det som skjer der. Nå har vi faglærere et verktøy som gir oss muligheter til å komme nærmere "faget," vi må bare ta i bruk og utnytte mulighetene internettet gir oss. Vi har nå tilgang til nettbaserte verktøy for faglig oppdatering/kursing, samarbeidsverktøy, både med kolleger på skolen og fagarbeidere utenfor skolen. Det finnes i hele tatt utallige ressurser som bare venter på å bli tatt i bruk.

Det vil etter mitt syn være viktig å tilby mine elever et  variert tilfang av læringsformer, flere innholds-ressurser og mer motiverende læringsmiljø. Som Brown påpeker i sin artikkel vil dette gi et potensial for bedre og mer læring. Ved å gi elevene ubegrenset adgang til bruk av digitale medier ligger det et potensial til å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse de trenger for å oppnå personlige mål og for å være interaktive deltakere i informasjonssamfunnet. En digital kultur for læring innebærer deltagelse, involvering, evne til kritisk tenkning, samarbeid og kreativ problemløsning. Dette må det trenes på. Det er ikke hensiktsmessig å holde på læringsformer som ble utviklet og utprøvd før internettet kom bare fordi de fungerte godt da. Hvis vi bare stiller oss  skeptiske og mener at teknologi innen utdanningsfeltet kun er støy og uro, mister vi verdifulle muligheter. Hvis vi i stedet systematisk etablerer kunnskap om hvordan teknologien kan utnyttes, kan det styrke elevenes læring. Det finnes utallige ressurser på nettet som viser til hvilke pedagogiske muligheter og begrensinger som eksisterer. 

Dagens digitalt verden må gi rom for en digitalt orienterte skolehverdag fordi den treffer elevene i deres mediehverdag. Vi må bidra til at elevene får tilgang til alle de læringsarenaer  og læringsformer som internettet åpner for. Både jeg som lærer og eleven trenger å ta del i de miljøene hvor faget utøves, vi kan ikke låse oss inne på en skole og bare "lære om" faget. 

Endret lærerrolle?

Som en konsekvens av tilgang til ny teknologi mener jeg at er viktig å benytte mindre tid og innsats på å dytte faktakunnskap inn i elevene. Jeg  må i stedet konsentrere meg om hvordan jeg kan veilede og støtte elevene i deres bruk av digitale tjenester, verktøy og ressurser. Nå har vi verktøy som gir oss anledning til å lære elevene hvordan de kan finne fakta de trenger, hva de oppnår ved å samarbeide, hvordan de kan samarbeide uavhengig av avstand og tid og hva de oppnår ved å dele med andre osv. 

Internet of Things

Fremtidsrettet opplæring.

Som jeg tidligere har nevnt så det viktig for meg forsøke å gjøre opplæringen på VG1 elektrofag på katta enda mer fremtidsrettet enn det den er per nå. Mye tyder på at teknologi som inngår i det som defineres som "tingenes internet", eller "Internet of Things," IoT, absolutt fortjener å få plass i en fremtidsrettet opplæring på VG1-elektrofag . Allerede nå finnes det flere milliarder av "dingser," tilknyttet internett.  Noen spådommer antyder at det i 2020 vil  finnes mer enn 200 milliarder sammenkoblede enheter, tilkoblede ting og maskiner som kommuniserer med hverandre.

Tingenes internett.

Hva er så  IoT? Når man søker etter en helt klar definisjon av IoT viser det seg vanskelig å finne en definisjon som benyttes av "alle."Noen vil definere IoT som ett nett av "dingser," med en unik ID (ip-adresse), som er i stand til å overføre data over et nettverk uten at noen trenger å sette opp nettverksforbindelsen "manuelt."  Det som det synes å være noen lunde felles forståelse for, er at IoT består av "dingser" som kan kobles til et nettverk, enten for å motta eller dele informasjon. Nettverket dingsene er koblet til trenger for så vidt ikke være internettet, det kan være andre type nettverk også. Dingsene, eller tingene vil ved hjelp av sensorer kunne f.eks. registrere informasjon om posisjoner, bevegelser, trykk, temperaturer ol. for så å sende denne informasjonen til store datasystem som bearbeider innkommende data.  Dette kan igjen kan føre til at en hendelse finner sted basert på informasjon som er  samlet inn. Det finnes allerede eksempler på områder og systemer hvor noe blir registrert og overført via internett uten at noen manuelt har sørget for registreringen og overføringen. Tenk bare på systemene  knyttet til automatiske bomstasjoner hvor en ting og systemet bak tingen registrerer når bilen din passerer en bom og sender deg en faktura. Tenk på automatiske strømmålere som leser strømforbruket ditt. Alarmløsninger for hus, bil og båt, overvåkning av maskiner, bygninger og containere, nivåkontroll i tanker og kummer, flåtestyring og ordre i bil osv.

I smarte hus og i velferdsteknologien har allerede IoT gjort sitt inntog og vi kan forvente at stadig nye områder vil knyttes til bruk av IoT.

Kappløpet har startet. Storheter som Microsoft, IBM, Apple og Google har tillegg til Samsung, ARM, Intel, LG, Philips, Whirlpool og andre allerede vist at de vil satse stort på IoT framover.

"Intelligente biler"

Mercedes tenker IoT

Utfordringen min blir å finne en inngang til dette temaet slik at det på best mulig måte er tilpasset en VG1-elev sitt faglige ståsted. Jeg tenker at her vil det være nødvendig å gjøre noen begrensninger. For en elev som står ved begynnelsen av sin karriere innenfor et elektrofag tror jeg det vil være viktig å unngå å teoretisere opplæringen for mye. Jeg ser for meg å konsentrere opplæringen rundt "end- devicene"  i systemene som beskrives som IoT. 

Hvordan skal jeg da introdusere vg1-elevene for dingsene.  Jeg tenker meg en strategi som:

1. La elevene erfare hvordan enkle dingser kan programmeres til å registrere innkommende signaler fra diverse sensorer.
2. Lar elevene sørge for at innkommende data blir registrert og fører til en handling.
3. Lar elevene koble dingsene til et nettverk for å kunne overføre data.

Hypertekst

Hypertekst og hypermedia i undervisningen.

I en papirtekst følger kapitler og avsnitt etter hverandre i en lineær rekkefølge. Teksten har en begynnelse og en slutt og leseren er "tvunget" til å følge forfatteren. 

Hyperteksten bryter med dette fordi leseren selv bestemmer stoffets rekkefølge og omfang ved å følge de koblingene han/hun selv bestemmer seg for å følge. Dette forholdet gjør leseren til en "medforfatter" idet tekstrekkefølgen bestemmes av leseren. 

Hypermedia følger samme ide som hypertekst, men her navigerer «leseren» mellom multimedia-elementer og «leseren» opplever dermed en form for interaktivitet.

De pedagogiske egenskapene til hypertekst/hypermedia åpner for å gjøre undervisningen på vg1-elektrofag differensiert og motiverende. 

Elever begynner naturlig nok på vg1-elektrofag med ulik «ballast» og med ulik grad av motivasjon. Det gjør at klassene alltid består av individer som responderer ulikt på forskjellige informasjonskilder og hvordan informasjonen blir gitt.

Utfordringen blir da å tilpasse måten den enkelte elev tilegner seg nødvendig kunnskap på. Jeg underviser i fag som omfatter enkle systemer for adgangskontroll, alarm, kommunikasjon, databehandling, lyd og bilde. I forbindelse med arbeid med disse systemene må elevene innhente informasjon om systemenes virkemåte, muligheter, begrensninger osv. Denne type informasjon kan innhentes i form av tekst og bilder i en vedlagt manual. Veldig ofte ligger denne manualen i form av en hypertekst på produsentens nettsider. Veldig mange produsenter lager også nettsider som beskriver produktene i form av hypermedia. Her manøvrerer brukeren seg mellom sider som inneholde multimediale bilder, grafikk, lyd video eller animasjoner som også kan være interaktive.

Jeg tenker at her ligger det en del muligheter for differensiert undervisning som igjen kan øke motivasjonen for å tilegne seg kunnskap.

Når elevene har satt et klart definert mål i forbindelse med arbeid på et system må det gis frihet til å benytte den form for informasjonssøk som passer best for den enkelte.

Eksempel på oppgave:

Mål:  Du kan lage en enkel veiledning som med bilder og tekst viser følgende:

1. Hvordan en konfigurerer ruteren Netgear modell WNDR4500 slik at alle som kobler seg til den kommer seg  ut på internett.

                     Krav til løsningen:

• Ruteren skal motta ip-adresse fra ISP.

• På innsiden (LAN-siden) skal alle enheter som kobler seg til gis en privat klasse-a adresse 

2. Hvordan man sørger for at ingen enheter i LAN-et kommer seg ut på Facebook.
3. Hvordan man sørger for at en bestemt enhet i LAN-et ikke kommer seg ut på Facebook.

Informasjon om hvordan du kan løse oppgava finner du i denne manualen eller på denne nettsiden.

Les mer om hypertekst i andre ATEKO-blogger:

Jan sin blogg.

Morten sin blogg.

Odd sin blogg.

Johannes sin blogg.

Simulering

Hva mener vi med simulering?

Simulering er et av temaene i programplanen for ATEKO6200 (vårsemesteret).

Planen sier at vi studenter skal ha kunnskap om forskjellige simuleringsverktøy brukt i opplærings-sammenheng samt ferdigheter i å anvende simuleringsverktøy for å illustrere reelle yrkesoppgaver.
Aktuelle simuleringsverktøy skal velges ut i henhold til våre egne fagområder. Simulering av en praktisk problemstilling ved bruk av aktuelt simuleringsverktøy er et arbeidskrav.

Vi ble oppfordret til å samskrive om temaet på wiki-en vår ( Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid). Poenget med samskrivingen er at alle skal gis mulighet til redigere innholdet slik at vi skal kunne komme fram til en felles forståelse av begrepet. Nå har jeg lagt inn mitt bidrag så langt, så blir det spennende å følge med på utviklingen av wiki-siden om simulering framover.

Apropos skrivebordets utvikling

Teknologier i eget arbeid

Per nå ser mitt "skrivebord" for IKT-støttet læring  omtrent ut som vist i skissen nedenfor.

Her vil jeg beskrive et utvalg av de ikt-verktøyene jeg benytter i undervisningssammenheng i dag:

Planleggingsverktøy.

Jeg benytter jeg Fronter sitt digitale planleggingsverktøy for å dele ut undervisningsplaner til elevene. Ved å benytte et digitalt planleggingsverktøy har jeg muligheten til å "pushe" innholdet i planleggeren ut på elevenes Iphones eller smarttelefoner . Dette gjør det lettere å nå elevene enn ved å dele ut planer på papir. Dessuten åpner det for at elevene kan motta varslinger nå frister nærmer seg osv. Planleggeren gir en kort beskrivelse av hva eleven skal jobbe med framover, hvilke mål som gjelder for den aktuelle økta eller perioden og hvilke oppgaver og lekser elevene skal jobbe med.

Læremiddelsystem.

LMS benytter jeg i all hovedsak til å gi innleveringsoppgaver og selvtestoppgaver. Lærmiddelsystemets innleveringsverktøy er ok å benytte fordi gir elevene en grei oversikt over hvilke oppgaver som er gitt, hvilke mål oppgavene er rettet mot , frister og lignende. Ved bruk av automatisk retting av selvtestoppgavene, kan elevene få tilbakemelding umiddelbart.  For meg som lærer er verktøyet fint å benytte når jeg skal gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering. Når jeg kobler læringsmål til innleveringer og selvtestoppgaver kan  jeg lett spore elevenes fremgang hele veien gjennom, og på slutten av læringsperioden. Når jeg vurderer en innlevering, enten den er levert av en enkeltelev eller en gruppe elever, kan jeg gi kortere kommentarer eller lengre tilbakemeldinger i selve teksten, akkurat der den gir størst læringseffekt. Oppgavespørsmålene kan jeg legge inn en spørsmålsdatabase for gjenbruk.  I systemet finnes det dessuten et plagiatkontrollsystemet  som oppdager kopiert arbeid og presenterer funnene i et oversiktlig dashbord.

Hver elev har en portefølje i læremiddelsystemet. Den inneholder en kopi av alt skolearbeidet og aktiviteter de har deltatt i, samt vurdering av  oppgavene. All denne informasjonen er organisert i et resultatmatrise som enkelt gir en oversikt over hvor landet ligger for den enkelte elev.  Oversikten matrisen gir av klassens samlede resultater, gir  dessuten et godt grunnlag for eventuelle justeringer for å forbedre oppgaver og undervisningsopplegg.

MS OneNote

Microsoft OneNote er programvare for notater/samling av informasjon og for samarbeid. Verktøyet fungere som en digital ringperm hvor innholdet i permen kan deles med de jeg ønsker å dele innholdet med. Programmet kommuniserer med alle de andre elementene i Microsoft Office-pakken.En av OneNotes fordeler er integrasjonen av søkemuligheter og indeksering av grafikk og lyd. Bilder (skjermdumper, innlagte scans eller fotografier) er søkbare med hensyn til tekstinnhold.

Jeg bruker dette verktøyet for å og samle fagstoff som erstatning/tillegg til elevenes lærebøker. Her legger jeg inn tekst, bilder og videoer som omhandler systemene vi arbeider med og deler med elevene. Videoene jeg legger inn kan både være egenprodusert eller videoer jeg finner på YouTube eller Vimeo

I videoen under gir jeg tilbakemelding på en elevøvelse som en elev har dokumentert i form av en video. Her har jeg gjort skjermopptak av elevvideoen og kommenterer det eleven viser i sin video. Tilbakemeldingsvideoen legger jeg inn på en side i min OneNote-perm og deler denne siden med den aktuelle eleven som skal ha tilbakemeldingen.

Link til videoen

Programfaglige verktøy

Online programfaglige verktøy.

Grunnleggende elektrofaglige begrep som spenning, strøm og motstand kan være utfordrende for en vg1-elev å få tak på. Verktøy som visualiserer sammenhengen mellom disse begrepene viser seg å være nyttige. Jeg har benyttet flere online visualiseringsverktøy som for eksempel dette verktøyet her.

Nedlastbare programfaglige verktøy.

Mange av systemene vi arbeider med på Vg1 er sammensatt av til dels mange systemkomponenter. Klasseromsituasjonen og timeplanen på skolen er ikke alltid den beste for kontinuiteten i arbeidet med systemene. Altfor ofte må systemene demonteres og stues inn på lager etter en økt er avsluttet. Dette gjør at tiden til å arbeide på systemene  etter at de er koblet opp igjen ofte blir vel snau. For å kompensere for dette forholdet benytter jeg verktøy for å simulere systemene. De fleste av verktøyene jeg benytter krever nedlasting fra produsenters nettsider.

Under ser du noen eksempler på simuleringsverktøy jeg benytter.

Simulering av datanettverk

 Simulering av grunnleggende elektronikk

 Simulering av programmerbar elektronikk

Dette var eksempler på noen av de digitale verktøyene jeg allerede har tatt i bruk i undervisningssammenheng. Jeg kunne gått i  detalj på flere verktøy, men jeg velger heller nå å fokusere på nye verktøyer og teknologier som vil gjør undervisningen enda mer fremtidsrettet. 


 Det blir spennende å se om dette "skrivebordet" blir noe utvidet etter at jeg har fullført studiet "Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid" ved HIOA.

Opprettelsen av denne bloggen.

HEISANN!

I forbindelse med at jeg deltar som student på studiet "Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid" ble jeg i dag utfordret på å opprette en blogg for å dele mine erfaringer og kunnskaper underveis i studiet.

Den første oppgaven jeg fikk var å opprettet denne bloggen, og dessuten skrive litt om hvilke opplevelser jeg har hatt i forbindelse med opprettelsen av bloggen.

Jeg har prøvd meg litt som blogger tidligere. Den gangen forsøkte jeg å lage en "fagblogg" som mine daværende elever skulle kunne benytte som en støtte i sitt læringsarbeid. Den bloggen jeg dengang opprettet delte jeg kun med elevene i den klassen jeg da underviste i. Bloggen fikk svært få besøk og ble etterhvert bare tilgjengelig for meg alene, og til slutt "glemt."

Når jeg skulle opprette denne bloggen må jeg innrømme at jeg, på bakgrunn av mine tidligere erfaringer som relativt mislykket blogger, fikk litt småvondt, men tenkte ganske snart; pytt-pytt, det skader vel ikke noen at jeg nok en gang dummer meg ut  som blogger.

Selve opprettelsen gikk greit idet jeg kunne benytte tidligere profil på blogger.com Det første jeg måtte bestemme meg for var å hvilket navn jeg skulle gi bloggen min.  Dernest måtte jeg velge hvilken adresse bloggen skulle ha. Når jeg hadde bestemt meg for navn og adresse valgte jeg utseende på bloggen. Så valgte jeg denne gangen å gjøre bloggen tilgjengelig  for alle og enhver. Til slutt var det bare å fylle med mitt første innhold, puste litt og trykke Publiser.

.... og da er jeg i gang.